Ryddet opp har han også gjort. Reinholdtsen er nemlig daglig leder i LoVeMar, som har utviklet en oppsamler for marin plast. Idéen henter inspirasjon fra oljelenser. Midt i lensen finner vi imidlertid en ordinær trålpose.

Reinholdtsen er ikke umiddelbart med på at dette er en ren symbiose mellom olje og fiskeri. Det er fiskeriene som er kimen. Grunnen ligger i blodet.

– Min bestefar var «Ringnotlensas» far!

Demo-dag

LoVeMar spesialiserer seg på løsninger for marin opprydding. For en knapp uke siden holdt de demo-dag på Fiskebøl, sammen med bedriftsnettverket Marine Recycling Cluster som selskapet er del av. Tema var marin forsøpling, og LoVeMar fikk vist frem sin nye plastsamler, eller Marine Debris Sweeper som de har kalt den.

Michal Reinholdtsen er daglig leder i LoVeMar. Foto: LoVeMar

Frivillige kastet søppel i havet

– Det var en fantastisk dag, sier Reinholdtsen til Tekfisk.

Plastsamleren hadde fått brynt seg på bleier, plastflasker og annet som skulle samles inn igjen. Alt fungerte, forteller han. Selskapet er ikke helt i mål med Marine Debris Sweeper-en, men det er nært nå.

– Med tre knops fart på to sjarker rensker vi opp 80.000 kvadratmeter i timen!

Se video av «plasttrålen» i bruk under demo-dagen:

Vanvittige mengder avfall

Du stusser kanskje over det engelske navnet? Reinholdtsen har ikke først og fremst norske farvann i tankene.

– Vi var med i et Innovasjon Norge-program i Indonesia, sier han.

I Jakarta så Reinholdtsen det han kaller «vanvittige mengder flytende avfall», som fulgte elvene ut i havet.

– Visste du at 90 prosent av avfallet i havet kommer fra de ti største elvene i verden? Det er der det er viktig å sette inn innsatsen!

En trålpose er hjertet, eller skal vi si magesekken i LoVeMars plastoppsamler. Foto: LoVeMar

Oljelensens far

Reinholdtsens bestefar Torstein Hansen var fisker og notbøter, da han på 70-tallet utviklet «Ringnotlensa». Lensen var ment for å fange oljesøl. Oljeeventyret gjorde Hansens lense til bransjestandard, både for oljenæring og for beredskapen langs kysten.

– Kan du fange sild, kan du fange olje, hadde bestefaren sagt.

Stikkord: enkelt

«Plasttrålen» er spesielt utviklet for Asia, og er designet slik at den også kan være stasjonær og oppankret i elveløp.

– Vi holder på å designe en rask og enkel måte å bytte trålpose, slik at det er unnagjort på få minutter.

Enkelt er stikkordet for Asia, mener han.

– Vi har ikke noen supporttelefon, slik at problemer må kunne løses lokalt. Høyteknologi som ikke fungerer blir ikke brukt.

Reinholdtsen lover enkle løsninger for robust drift i Asia, langt fra norske problemløsere. Foto: LoVeMar

God dialog for fremtidig bruk

Han mener kapasiteten på «plasttrålen» er såpass stor at den kanskje ikke er tilpasset norske og relativt rene havner.

– Vi har for lite søppel i Norge, til at vi kan ligge å tråle på dette, sier han.

Demo-avfallet selskapet fikk hjelp til, ble sortert ut for å samsvare med typisk indonesisk avfall. Daglig leder forteller at de i dialog med flere aktører, også norske.

– Innovasjon Norge og Handelens miljøfond har vært to viktige støttespillere for utvikling, i tillegg til at vi har god kontakt med lokale myndigheter i Jakarta.

Lang erfaring

Selv har Reinholdtsen vært verden rundt på oljevernkurs, på øvelser med Kystverket, og med i skandinaviske samarbeid. Han er også innsatsleder for Nofo, som trener fiskere på oljevern. Styreleder i LoVeMar Terje Olav Hansen var i over 40 år konserndirektør i oljevernselskapet Norlense, der Reinholdtsen også var med på produktutvikling.

– Jeg har nytt godt av Terje Olav sin kunnskap og erfaring, og vi er et godt tospann, sier Reinholdtsen.

I Norlense var han selv med på å utvikle en oljetrål med det han karakteriserer som «stor opptaksevne». Nå er det miljø, og teknologioverføring mellom oljevern og fiskeri det dreier seg om, og det LoVeMar skal satse på.

– 45 års erfaring og «oljevern i blodet» ligger i ryggsekken, sier daglig leder.

Plastforsøpling er et verdensomspennende problem, både her i Norge og kanskje spesielt i de store elvene rundt om i verden. Foto: LoVeMar

Ikke i salg ennå

Salg er ikke hovedprioritet akkurat nå. For det lille selskapet er veien kort fra tegnebrett til prototyp, og det siste året er det der oppmerksomheten har vært.

I Hadsel deler de lokaler og har tett samarbeid med oppdrettsselskapet Nordlaks. I verkstedet har gründerne utført tester i miniatyrskala, og var trygge på at også storskalatestingen og demodagen skulle fungere. Reinholdtsen ville være 110 prosent trygg på kapasitet og kvalitet, og føler at resultatet samsvarer med idéen.

– Det er prototyp 01 vi kommer til å produsere på, sier han.

Uvær i nord

Mens vi snakker med Reinholdsen bryter uværet løs i nord. Havnen til både Nordlaks og LoVeMar får hard medfart i uværet den 23. september. På telefon forteller daglig leder om alvorlige situasjoner med opp til 70 sekundmeter vind i kastene, men at de «sto'an av».

– Det gikk ikke liv, og alt annet kan erstattes, konstaterer han.

Selv tapte de ikke utstyr. Andre fikk knust industrilokaler og ødelagt solide rubbhaller.

– Alle hjelper alle her, og vi har sett vinden fra yttersiden av Vesterålen gå fra fascinerende til alvor.

Kritisk til ren dugnad

At også Norge har et plastproblem, er han enig i. Selv er han kritisk til at strandrydding fremdeles skal være dugnadsbasert.

– Myndighetene må på banen, og det må bli sikrere og mer effektivt å rydde.

Nå er det også Norge selskapet har sett mest til i 2020. Planen var å teste videre i Asia. Koronatiden har vært brukt til videre testing og produktutvikling, av utsett og inntak av søppel. Og HMS.

Akkurat dét er kanskje en overlevning fra oljen.

Les også:

For utviklerne er det kort vei fra tegnebrett til prototyp. Foto: LoVeMar