Samtidig var verftet i lille Leirvik i Hyllestad kommune kanskje bedre enn mange rustet til å stå imot det som skulle komme.

Unntakstilstand

– Det blir litt unntakstilstand, sier Anette Traa.

Traa er ansvarlig for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet i konsernet, og sto i slutten av september i sentrum i enda en krise.

Anette Traa er HSEQ Manager ved Havyard Group. Anette Traa, Havyard Group. Foto: Havyard Group

Det som den ene dagen var én fastboende ansatt med positiv koronatest, var neste dag blitt til tre. En uke senere, 8. oktober, hadde Folkehelseinstituttet registrert 90 tilfeller, og 400 nærkontakter var satt i karantene. Totalt ble 96 tilfeller av covid-19 registrert i og rundt verftet.

– Vi var godt forberedt

Et utbrudd og nedstenging hadde verftet øvd på siden mars. Da smittetallene i landet økte i august, var tanken heller «når» enn «hvis» om et forestående utbrudd.

– Vi var godt forberedt, vil jeg si, mener Traa.

Dagen etter de tre første smittetilfellene valgte verftet selv å stenge ned. Samtidig stengte kommunen ned skole, barnehage og idrettshall. To dager etter vedtok kommunen å beordre verftsområdet stengt. Disse grepene hindret trolig et langt større smitteutbrudd.

Traa understreker at de har hatt et godt samarbeid med kommunen, og har forståelse for at store kriser kan lamme små kommuner. I Hyllestad kommune bor det 1500 mennesker, og totalt 700 av disse måtte på et tidspunkt i karantene.

– I prinsippet er jo kommunens pandemiteam kommuneoverlegen. En så liten bygd er for liten til et så stort utbrudd. Dette gjelder vel egentlig alle småkommuner.

FHI var langt unna

Kommunen hadde i starten vansker med å få oversikt over situasjonen, og logistikk og kommunikasjon var en utfordring. Folkehelseinstituttet lot også vente på seg.

– FHI kom til Hyllestad den 8. oktober, og da var utbruddet under kontroll, forteller hun.

Verftet, som henter sine innleide arbeidere via norske formidlingsbyrå i Polen, Litauen og Romania, kjøper også bedriftshelsetjenester eksternt. Det skulle vise seg å være en god investering.

Helsetjenesten Stamina, nå Avonova, stilte med både personale og laboratorium, i en periode der Vestland fylke ennå ikke var oppegående på testmuligheter.

– Vi fikk testet alle, forteller Traa.

Prøvesvar neste dag

På få dager ble rundt 490 ansatte testet, i samarbeid med kommunen. Først i en drive-through teststasjon på en parkeringsplass, deretter i et telt der bilene ble slust gjennom.

Svarene fra det private laboratoriet kom allerede til lunsjtider neste dag, milevis over kapasiteten i de store byene.

Testregimet med hyppige tester var ikke i tråd med nasjonale råd. Det innebar også at ansatte opplevde å måtte sitte lengre i karantene enn nødvendig, påpeker Folkehelseinstituttet.

Da utbruddet kom, var verftet allerede i en vanskelig, økonomisk situasjon, og i startfasen av en allerede planlagt omstilling til service og ombygging. Nå reduseres både aktivitet og bemanning. Når siste brønnbåt er levert til høsten, sitter verftet igjen med en kjerne på rundt 60 ansatte. Nybygg kan imidlertid være aktuelt i fremtiden.

Karstein Sævik er ny administrerende direktør ved New Havyard Ship Technology AS i Leirvik i Sogn. Foto: Pressefoto

Også administrerende direktør er ny. Karsten Sævik er tredje i rekken på tre år. Mens det var Erlend Hatleberg som sto i stormen under koronautbruddet, overtok Sævik et verft der mye er usikkert.

– Koronaviruset, førte til nedstengning av verftet i oktober 2020, og har gitt verftet og næringen som helhet store logistikkutfordringer med personell. I tillegg ble det innført innreiseforbud 28. januar i år som har forverret situasjonen for alle som er involvert – både verft, underleverandører og deres ansatte, sier han.

For verftsindustrien har det medført ekstrautgifter den ikke har vært dekning for i kontraktene. I tillegg gir forsinkelser på grunn av redusert kapasitet økte finanskostnader.

Kunne vært et annet bilde nå

Under det første utbruddet holdt verftet stengt i nesten tre uker før det fikk åpne opp igjen. Forsinkelser i forbindelse med utbruddet, og redusert produksjon etter at grensene ble stengt ned koster.

– Vi kunne hatt et helt annet bilde nå, hadde vi sluppet korona.

Sævik mener regjeringens kommunikasjon overfor industrien er «vag og utydelig».

– Kompensasjonsordningen varte ut februar. Vi vet faktisk ikke om den gjelder nå.

Det ble lovet en ordning som blant annet skulle gi 800–1000 kroner døgnet for hver ansatt i karantene. Kombinasjonen av usikker arbeidstilgang og støtteordning gjør det vanskelig å planlegge videre.

Etter utbruddet brukte Folkehelseinstituttet utbruddet ved Havyard som læringsmodell for andre småkommuner i møte med koronaspøkelset. «Nyttig også for andre kommuner med en stor gjestepopulasjon», som det heter i et skriv derfra. I skrivet kommer det frem at møtet mellom norsk helsevesen og fremmedspråklige gjestearbeidere ble en utfordring.

Kommunikasjonsutfordringer

Språkbarrièren gjorde at ansatte manglet forståelse for både tiltak og alvoret i situasjonen. Også bruken av underleverandører gjorde at kommunen opplevde informasjonsflyten som svekket.

– Der var utfordringer med språk og forståelse. Når en person er smittet, tar kommunen over oppfølging. På vår side brukte vi formennene som tolk, for å gjøre oss forstått, sier Traa.

Kommunen på sin side rekrutterte to polsktalende helsearbeidere for å gjøre seg forstått.

Da verftet fikk et mindre utbrudd i månedsskiftet oktober–november, stod derfor kommunen langt bedre rustet. Smitte ble registrert ved grensepassering, og både verft og kommune opplevde å få raskt kontroll. I tillegg ble koronapositive stoppet allerede i hjemlandet.

– Det viste at systemet vårt fungerte, mener Traa.

DCIM\100MEDIA\DJI_0131.JPG Bilde av Havyard i Leirvik. Bilde av Havyard i Leirvik. Foto: UAVPIC.

Fremmedarbeiderne er i stor grad de samme. De returnerer til fire til seks uker jobb etter to uker i hjemlandet. I januar kom 350 arbeidere over grensen. To ble stoppet og isolert med positive prøver.

– Det krever mye av en bedrift å kontrollere hva som skjer fra dørstokken hjemme i Polen, helt frem til verftet her. Men rutinene fungerte, selv om noen rutiner er blitt endret.

– Vi har ikke lenger karantene i brakkeriggen.

Leier suiter til isolerte

Havyard har inngått avtale med et lokalt hotell nær Flesland flyplass utenfor Bergen, med en suite til hver enkelt karanteneisolert. Det psykiske er en utfordring.

– Å sitte isolert på et lite rom over lengre tid har vi sett kan gi utfordringer til den mentale helsen til de arbeiderne, det ble derfor viktig for oss å kunne tilby noe bedre enn en brakkerigg, sier Traa.

Administrerende direktør tror heller ikke det er særlig inspirerende å avspasere på brakkeriggen. Etter grensenedstengingen i februar ble det innført frivillige langturnuser. Tre ansatte med kritiske roller fikk også unntak. De nye turnusene innebærer at de ansatte tar ut hele avspaseringen i Norge.

– Det er nok både traumatisk og kjedelig, og det er begrenset hva man kan ta seg til i kommunen, mener han.

Uklare signaler

Nå velger flere av arbeiderne å returnere. Nedstengningen har trukket ut i tid, og signalene fra regjeringen er uklare. Folk er lei, og fremtiden er uviss.

Sævik tror uendrede grenseregler vil ramme verftet hardt.

– Nå er det håpløst å få fatt i arbeidskraft. Vi regnet med å kunne håndtere de første 14 dagene, men nå vet vi ikke.

I verste fall kan det bli snakk om å permittere ansatte. Det vil i så tilfelle ramme rundt 130 lokalt ansatte, i tillegg til 330 gjestearbeidere.

Folkehelseinstituttets konklusjon og råd etter utbruddet i Hyllestad, er at små kommunesentre må ha ferdige beredskapsplaner i samarbeid med aktører i kommunen. Det stilles også krav til arbeidsgiver sin oversikt over ansatte. Under utbruddet i oktober manglet systematisk oversikt over tilfeller og nærkontakter. Kompetent personell må være tilgjengelig, og sikre oversikt over innsamlede data. Siste, men ikke minst rådes kommunene til å ha oversikt over tilgjengelige ressurser nasjonalt, regionalt og lokalt.